5. - 7. juli: Sørover mot kaldere klima

Mandag la vi ut på den delen av ferien som vi ikke har planlagt – utover at vi ville kjøre fra Broome til Perth og komme dit onsdag 14. juli. Her blir veien til mens vi kjører. Første etappe ga seg selv: Broome – Port Hedland, 610 km. På denne strekningen finnes bare to Roadhouses, Sandfire og Pardoo, og intet menneske med vettet noenlunde i behold ville gi seg til på noen av disse stedene. Her var det bare å fylle opp tanken og komme seg videre.

Hele veien kjørte vi gjennom et tilsynelatende ensformig landskap. Det var flatt, jorden var rød, veien var nærmest snorrett, buskaset her og der strevde med å nå knehøyde – hvis det var busker i det hele tatt, et uendelig antall termitttuer, et og annet tre, støvete grønnfarger i ulike nyanser og tuer med spinifexgress. Men så var det ikke kjedelig i det hele tatt! Vi syntes vi så variasjoner gjennom alle de 610 kilometerne som hele tiden minnet oss om mer kjente landskaper fra vår del av verden.

En severdighet langs denne delen av veien er 80 Mile Beach. Man må kjøre et stykke på en grusvei, kun egnet for 4WD, for å komme dit. Vår lille snertne Huynday egnet seg slett ikke for slikt terreng. I tillegg var hele veien stengt da vi kom forbi pga regnvær. Så slik var det med den saken.

Port Hedland er først og fremst en stor havn for utskiping av allslags malm og mineraler de graver opp fra utallige gruver i Western Australia. Særlig i området rundt og sør for PH – Pilbara - er det så mange forekomster av ettertraktede mineraler at det bare er å stikke spaden i jorden. Her er det ikke snakk om om man finner noe av verdi, men mer om hva. Her er jern, kobber, olje, gass, gull, salt og «heaps» av andre godsaker. I tilknytning til malmlagre, lystig handel og den yrende virksomheten i havnen, var det selvsagt også vokst fram en by – Port Hedland.

Vi fant et hotell ved havet. Det var ikke så idyllisk som det høres ut. Utsikten var det riktignok ikke noe å si på, men det var dyrt og heller ikke spesielt sjarmerende, egentlig litt loslitt. Mat kunne de heller ikke noe særlig med. Vi var åpenbart kommet til Clondyke, hvor gjestene stort sett er forretnings-, gruve- eller havnefolk, og hvor man tar den prisen det er mulig å hale ut av folk. Men vi sov i det minste godt.

Tirsdag kom vi oss i en fei ut av Port Hedland, målet var Onslow – et ørlite sted helt ut mot havet ca. 600 km. videre sørvestover. På veien tok vi en avstikker til Point Samson helt ute ved havet. Vakkert, men den lunsjen vi hadde tenkt å innta der kom vi for sent til. I stedet stoppet vi på neste Roadhouse og spiste en ytterst avskyelig «sausageroll». Etter åtte mil på en sidevei fra North West Coastal Highway kom vi – i mørket – endelig frem til Onslow, hvor vi heldigvis på forhånd hadde booket oss inn på «Sun Chalets Caravanpark and Motell». Til en brøkdel av prisen i PH fikk vi et hyggeligere rom med egen uteplass 50 meter fra «Sunrise Beach».

Før vi forlot Onslow onsdag morgen, tok vi en liten rundtur i byen med bare 820 innbyggere. De fleste jobber nok i saltgruven som er grunnlaget for byens eksistens. Men her var omsorgsfullt bygget opp et museum over byen, her var et rørende minnesmerke over falne i diverse kriger australske soldater har deltatt i – laget slik at solen skinner gjennom det på hver «Anzac Day» (dagen hvor man minnes sine falne) og en «boardwalk»-tur langs stranden. Vi kom forbi digre berg av salt, og herfra gikk det rullebånd som fraktet saltet minst et par kilometer ut til dypvannskaien og båtene som lå der og ventet på å få fraktet varene så vi har til salt i maten, du og jeg.

Vi kjørte så ca 450 km til Coral Bay, gjennom landskap ganske likt det vi har reist gjennom de to siste dagene. Noe mer kupert, kanskje, og stadig med avkjørsler til diverse gruver. Særlig trafikkert kan man ikke si at denne veien er, men jevnlig møter man likevel campere og digre «roadtrains» – trailere med tre, fire eller flere tilhengere.

I Coral Bay fikk vi et utmerket rom 50 meter fra stranden på «Ningaloo Reef Resort». Her er vi ikke alene, selv om stedet ikke er særlig stort. Her er motellrom og campingplasser for telt og hytter og et par butikker. En liten oase i en del av Western Australia som er preget av gruvedrift og råvareproduksjon Det ble overskyet straks vi kom, men i morgen satser vi på knallsol og strandvær. Her planlegger vi å bli et par dager.