26. og 30. juni: To dager i Darwin

Som Alice Springs i 1933 skiftet navn fra Stuart, gjorde Darwin det samme i 1911. Før det het byen Palmerston. Ja, ja, dem om det.

Hit kom Ketil og jeg utpå dagen mandag 26. juni. Varmen kastet seg over oss i det vi kom ut av flyet. Slik er vinteren i tropene.

Vi hadde hotell midt i sentrum, som hverken er stort eller imponerende. Det har sin forklaring. Ja, hele dagens Darwin har sin forklaring. Vi vandret ut for å se.

Nedover mot havnen ble inntrykket et annet. Her var Aker Brygge-lignende områder og et flott badeanlegg med flere bassenger, leke- og avslapningområder. Det kan trengs her, hvor giftige stingermaneter rår i havet om sommeren, og tilsynelatende har en lenger sesong her enn i andre nærliggende tropiske farvann, hvor saltvannskrokodillene – en australsk spesialitet - øker i antall og finner stadig nye områder å leve i, inkludert Darwin havn og ned langs elver langt inn i landet. Nei, la unga leke i bassenget (og lek der helst selv også).

Ytterst på piren i havnen fant vi et for Darwin viktig minnesmerke.  19. februar 1942, drøyt to måneder etter angrepet på Pearl Harbor, kom den samme japanske angrepsstyrken som brakte USA inn i krigen, i et overraskende og massivt angrep på Darwin havn. 188 fly pepret havnen med bomber og 122 mennesker omkom, flere skip sank og viktige oljelagre gikk opp i røyk. Japanerne fortsatte å bombe Darwin med ujevne mellomrom til november 1943. I mellomtiden ble folk evakuert sørover og frontlinjen lå etter hvert i Adelaide River, noen mil sør for byen. For å berge bunkers og olje, fant man på den genistreken å bygge tuneller for lagring inne i fjellet under byen. Arbeidet ble satt i gang, kostet en utrolig formue, og da tunellene sto ferdig i 1946 lekket de og var egentlig ganske ubrukelige. De ble halvhjertet brukt til lagring av litt flybensin i et par år på femtitallet. Senere har de stort sett , som i dag vært turist-attraksjoner. Så noe godt kom det jo ut av prosjektet.

Om kvelden gikk vi på en av de, etter sigende, to gode spisestedene i Darwin. Det var bra saker, gitt! Hva sies for eksempel til dagens forrett – østers med pepperrot- og olivensorbet. Ja, ikke sant! Stedet heter Char og ligger på Esplanade. Bare litt forbrukeropplysning til den som måtte svinge innom her på et tidspunkt med behov for et bedre måltid.

Dagen etter var det tidlig avgang for tur til Kakadu nasjonalpark (se egen blogg).


Tirsdag kveld den 30. juni var vi tilbake i Darwin, fulle av outbackinntrykk og litt forkjølelse. Det var nok kun vanlig snufsings, ikke resultat av angrep fra en grusom australsk gift fra planter, slanger eller insekter vi hadde møtt på vår vei. Egentlig har vi sett skuffende få slike skrekkelige giftkilder. Nu vel. En skarve forkjølelse skulle ikke få stoppe oss fra å utforske byen ytterligere. Så dagen etter bega vi oss til Museum and Art Gallery of the Northern Territory. Det var et flott sted for en innføring i kulturen til aboriginerne som opprinnelig levde rundt Darwin, til ny aboriginerkunst, til den geologiske utviklingen som gjorde Australia til et isolert kontinent med sin helt egne utvikling av planter og dyr og til den andre grunnen til at Darwin i dag ser ut som den gjør.

Julenatten 1974 rammet syklonen «Tracy» Darwin med enorm og ødeleggende styrke. I timer herjet uværet hemningsløst med alt som var mulig å røske løs – folk, hus, trær, båter, ja absolutt alt. Utrolig nok ble bare 66 mennesker drept, men så godt som alle hus i byen ble totalt rasert. Selv det solide rådhuset i stein, bygget sent på 1800-tallet ble revet fra hverandre.

Vindmåleren på flyplassen ble raskt flerret i stykker, men man mener at vindstyrken tidvis må ha vært oppe i 280 m/sek. Båter ble kastet omkring på havnen før de ble dyttet ned på havsens bunn – en etter en. Ødeleggelsene var enorme. Det ble satt i gang en storstilt evakuering. 10 000 ble fløyet ut og 26 000 ble kjørt sørover i de første dagene etter katastrofen. I Canberra diskuterte man om det i det hele tatt var liv laga å ha en bosetning her opp i syklonbeltet. Men de lokale ville det annerledes og gjenoppbyggingen startet temmelig raskt. I dag er altså Darwin en levende by med mye aktivitet, og her er mange besøkende som er her for kortere eller lengre tid. Vi traff flere backpackere som hadde tatt seg midlertidig jobb for å finansiere vider reising.

Vårt lille inntrykk av Darwin er godt. Vi traff mange hyggelige og hjelpsomme mennesker. Den som har lest Bill Brysons «Down Under» vil ha merket seg at han muligens sto opp med det gale beinet i Darwin, sure folk og dårlige hoteller var hans rapport. (Man trenger vel ikke være hjernekirurg for å tenke at den karen ikke er noen lokal helt.) Vår påstand er at det kapitlet må skrives om. Vi hadde en flott opplevelse og et godt inntrykk av en by som ligger så langt vekk, og som vi for kort tid siden ikke ante at vi en dag skulle besøke.

Nå bærer det videre til Broome og noen dagers avslapping på Cable Beach, før vi kjører sørover til Perth. Nettet er ikke alltid tilgjengelig der vi er, så det kan bli en noe uregelmessig bloggvirksomhet fremover.