5. – 12. august: I Port Douglas med Juleen, Espen og Metta

5. august, tidlig om morgenen (altfor tidlig!), tok vi toget ut til flyplassen utenfor Sydney, helt korrekt oppkalt etter flyverhelten Charles Kingsford Smith. Ved 13-tiden ankom vi Cairns, en time etter var våre gode venner Juleen, Espen og Metta (ett år gammel) på plass – og etter en times kjøring ankom vi Port Douglas.

Port Douglas var frem til midten av 80-tallet en litt søvnig fiskerlandsby. Da var det et ektepar med ambisiøse planer for hotellutbygging som satte i gang. Etter hvert gikk de selvsagt dundrende konkurs, men da hadde snøballen (et lite passende uttrykk om Port Douglas) begynt å rulle, og flere hoteller, restauranter og butikker dukket opp. I dag er Port Douglas et ferieparadis.

Det er særlig tre ting som gjør Port Douglas attraktiv, om en ser bort fra utvalget av hoteller og restauranter, alle de hyggelige folkene som bor her, og at den er så vakker. Det er beliggenheten rett sør for regnskogen, beliggenheten rett innenfor Store Barriererev – og det er Four Mile Beach, en praktfull sandstrand som går fra byen og, ikke overraskende, drøye seks km sørover. 

Her har vi hygget oss i en uke - foreløpig. Dagene har gått raskt, som de ofte gjør på ferie. Men vi har fått gjort en del:

Vi har selvsagt vært ute på Store Barriererev. Det er verdens største korallrev, og strekker seg 2600 km utenfor kysten av Queensland. Dette har det brukt sånn omtrent 500 000 år på å bygge opp. Det har, i likhet med regnskogen rett innenfor, havnet på verdensarvlisten.

Juleen ble hjemme med Metta, mens Astrid, Espen og jeg tok plass på katamaranen Calypso, som brukte ca halvannen time ut til Opal Reef. Der var vi hele dagen. Vi stoppet tre forskjellige steder, og snorklet henrykt omkring en times tid på hvert sted. Det er skrevet og sagt mange ganger at det å dykke på Barriererevet er helt fantastisk – og det er det. Fargeprakt, enestående vakre fisk, en sjelden gang en hai av passende størrelse (dvs. under en meter), korallblomster som er en nytelse å se på, etc. Vi fikk en særlig forkjærlighet for Butterfly-fiskene. Disse finner seg en partner som de holder fast ved hele livet, og dersom den ene av dem dør slutter den andre å ta til seg næring – og dør den også.

Og vi har tilbrakt mye tid på Four Mile Beach. Som et resultat av dette har vi nå gått over fra å ha surmelkfarget hud til å være rødlett flassende. Intet gir så mye sommerfølelse som det å pirke av seg brent hud. 

Vi har leid sykler og syklet på stranden. Vi har funnet den ene trivelige kaffebaren etter den andre (tips til deg som skal til Port Douglas: besøk OTZ og Sugarworks!). Vi har spis masse god mat (tips: Morton Bay Bugs, ser ut som små hummer uten armer og ben – spisevennig anatomi!) – alt for mye selvsagt. Og vi har fått lest en masse. Astrid har lest både «Crocodile Attacs» og «See Australia and Die», to oppbyggelige bøker om alt det skumle som finnes i Australia (det er mer enn krokodiller, haier, slanger, dødelige maneter og giftige edderkopper – dere er herved advart!). 

Som en skjønner: Ren ferie. Null ambisjoner utenom om det å slappe av!