18. juni: Mange Buddaher og en kopp te

Vi landet i Bangkok ved soloppgang, ca kl 6. Vi drosjet i vill fart til Hotell Buddy Lodge i Kao San. Så sjekket inn vi på rommet som hadde ventet et døgn på oss. Det var koselig og rent med veranda. På sengen lå håndklær brettet som elefanter! Vi tuslet ut, og lærte fort at vi måtte ignorere ytterst pågående selgere. Ved et dessverre stengt Buddah-tempel traff vi en historielærer og tempelfrivillig. Han mente at det var en rekke andre Buddah-templer vi måtte se, og vips var vi i en Tuk Tuk (trehjulet moped med plass til to passasjerer og uten eksosanlegg) som snodde seg behendig rundt i Bangkok-trafikken og fraktet oss til:


Den smilende Buddah , et tempel som etter sigende bare var oppe en dag i året, nemlig 18. juni (?). Der traff vi en hyggelig kar som forøvrig hadde vært i Tromsø og besøkt kusinen sin.
Marmortempelet: Et Buddah-tempel bygget av en thailandsk og en italiensk arkitekt i samarbeid. Noe som hadde resultert i at tempelet er korsformet og bygget i carreramarmor.

Den stående Buddah: En ca 13 meter høy statue av Buddah.



I tillegg må det nevnes at vi så skulpturer av hvilende Buddah, Buddah som roer vannet, Buddah som roer sine slektninger, oppdragende Buddah, etc.

Imidlertid: Den egentlige hensikten med turen skjønte vi raskt. Vi ble fraktet til en rekke juvelerer og skreddere, og vi forsto etter hvert at det er flere av dem enn det er Buddaher. Hver turistleveranse som TukTuk-sjåføren foretok medførte noen liter med gratis bensin. Etter hvert følte vi det som om vi var i oljebransjen. Morsomt, men temmelig slitsomt.

Om ettermiddagen var det tid for afternoon tea. Følgelig tok vi ferge til Hotell Oriental, et av de klassiske Bangkok-hotellene. Vi lot som om vi var hjemmevante, tuslet inn i Authors Lounge, og inntok hvert vårt kunstykke av en eplekake til teen.

Om kvelden: Buddy Lounge har et basseng på taket. Der svømte vi og slappet av før vi dro ut for å spise middag. Og her en erfaring: Vi hadde store vansker med å finne et sted som hadde vin. Men restauranten løste det ved å sende ut en vinekspedisjon, som etter en halvtime vendte seierrik tilbake.

Har vi nevnt at det er svært varmt (35 grader i skyggen) kombinert med en høy luftfuktigher, samt en flora av fantastiske lukter, dessverre ofte slått ihjel av en noe gjennomtrengende eksos.